De gode – De onde

Hvem var de gode nordmenn ?

Den andre verdenskrig viste oss hvem de gode nordmenn var.

Vi hadde for første gang tatt del i en verdens- omspennende konflikt. Denne filmen viser hvordan tankegodset til det norske folk var like etter krigen. Det var den godes kamp mot det onde.

Det gode var representert ved de kvinner og menn som var med i motstandskampen mot tyskerne. De onde var definert som  norske NS folk, angiverne, landssvikerne og den tyske Wehrmacht med Adolf Hitler i spissen.

Etter freden kom oppgjøret. Nordmenn som var med i Nasjonal Samling, alle overløpere, frontkjempere og tyskerjenter skulle straffes. Det onde skulle fjernes en gang for alle.

90.000 nordmenn ble tiltalt i det norske landsvikeroppgjøret. og omtrent halvparten, 46.000 nordmenn ble dømt. Av disse slapp 28 000 med bøter eller tap av rettigheter, mens 17 000 måtte i fengsel. 25 landsvikere ble dømt til døden og skutt.

Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.

Ikke alle motstandsfolk var like gode nordmenn. Det er velkjent at den kommunistiske delen av motstandsbevegelsen ikke har fått den samme statusen i historien om krigen som resten av bevegelsen.

Norske kommunister som slåss mot nazistene ble angitt til nazistene av «gode nordmenn» uten at disse ble ansett som angivere eller fikk noen form for straff for sitt angiveri. Kommunistene var nesten like hatet og fryktet som nazistene.

Det var forbud mot sabotasje i Milorg frem til sommeren 1944. Sabotasje-aksjoner ble ansett som en krigsforbrytelse, som kunne førte til kraftige represalier. Milorg mislikte andre motstandsgrupper som utførte sabotasje-aksjoner mot nazistene, og slike aksjoner var i strid med Milorgs retningslinjer.

Da det ble åpenbart for alle at Nazi-Tyskland ville tape krigen, og at det kun var et spørsmål om tid, økte hjemmefronten sitt aktivitetsnivå betraktelig. Men gutta på skauen fikk nok betraktelig mer frisk luft enn faktisk kamp-erfaring.

Bokverket Norges krig, som kom ut rett etter krigen, la sterke føringer for senere verker. Flertallet av forfatterne var personer som hadde sittet i sentrale posisjoner i viktige deler av motstandsbevegelsen, som Kretsen, Koordinasjonskomiteen og Hjemmefrontledelsen. I redaksjonsrådet for boka satt blant andre Einar Gerhardsen.

I dette verket gis kommunistene ros for aktiv militær innsats, men det påpekes samtidig at de sto utenfor den legitime, regjeringsgodkjente motstandsbevegelsen.
Kommunistene kritiseres blant annet for at de drev partipolitisk virksomhet parallelt med motstandskampen.

Den øvrige delen av motstandsbevegelsen framstilles som noe som vokste fram av folket, og besto av representanter fra alle klasser og lag. Kunne ikke Kretsen og Hjemmefrontledelsen også betraktes som politisk organer? Organer som blant annet planla det politiske livet i Norge etter krigen. Det å påstå at bare kommunistene fortsatte å tenke på sin egen politiske sak er kanskje ikke helt riktig?

Det hevdes også at antisemittisme ikke hadde noen rot i norsk historie.

I 1940 bodde det i overkant av 2000 jøder i landet. Av disse ble omkring 770 sendt til Auschwitz. 34 overlevde.

I den umiddelbare etterkrigstida blir disse en del av «vi», fordi de drepte jødene inkluderes i statistikken over drepte politiske fanger. Det tones ned at jødeutryddelsene står i en særstilling i naziideologien, og de blir på den norske siden i dikotomien norsk-unorsk som en del av dem som falt for Norge.

I den patriotiske fortellingen blir jødene en del av det norske «vi», men det sies lite om at norsk politi arresterte dem og at norske taxisjåfører kjørte politi og fanger til skipet som førte jødene til Tyskland.

Det var ikke bare politifolk, men også mange dommere, jurister, funksjonærer og byråkrater som rapporterte om jøder fra sine respektive distrikter. Mange av disse dommerne, funksjonærene, byråkratene og juristene fikk beholde jobbene også etter at krigen var over, og de gjorde tjeneste under landssvik-oppgjøret etter den andre verdenskrig.

Det var nesten ingen nordmenn som forhindret eller utførte sabotasje-aksjoner under innrapporteringen av norske jøder. Sabotasje skjedde først da tyskerne og Nasjonal Samling ville registrere helnorsk ungdom for å pålegge dem arbeidstjeneste for tyskerne. Da sprengte hjemmefronten arkivene. Men når det gjaldt de norske jødene var det fullt samarbeid som gjaldt.

Spørsmålet en må stille seg i dag er om de alle ble behandlet på riktig måte?

Video: De gode nordmenn

I Oslo ble nyheten om den tyske kapitulasjonen kjent ut på dagen den 7. mai 1945, og den store frigjøringsfesten begynte allerede samme kveld.
Kilde: www.arbark.no

Lydklipp: I dette klippet får du høre Kong Haakon sende en hilsen til hele det norske folk den 17. mai 1940. På dette tidspunkt har kongen og kronprins Olav søkt tilflukt i en hytte ved Trangen i Målselv, hvor de skal bli boende de siste uker under kampene i Nord-Norge. Kongens hilsen leses opp i Tromsø radio, som var den eneste frie radiostasjonen i Norge. Lydfil fra Nasjonalbiblioteket. Foto: Nikolai Ramm Østgaard, De kongelige samlinger.