Da justisministeren kom til Ålvik

Innledning

Som justisminister var Riisnæs ansvarlig for tilpasningen av de norske domstolene og det norske lovverket som ga rettsgrunnlaget for de ulike tiltakene under NS-styret og forfølgelsen av dem som ikke ville innordne seg disse og de tyske okkupantene.

Landssviksaken mot ham ble stanset på grunn av at han var angivelig psykisk syk.

Riisnæs var innlagt på Reitgjerdet sykehus fra 1948 til 1960. I 1974 var han i Sicilia i Italia en lengre periode, før han emigrerte til Wien.

Han kom tilbake til Oslo i 1985, der han bodde på aldershjem til sin død tre år etter. I ettertid blir det påstått at han bløffet psykiaterne, og spilte gal, for å redde sitt eget skinn.

Klikk på bildet for full størrelse.

Sverre Parelius Riisnæs var Justisminister i Vidkun Quislings regjering i Norge under andre verdenskrig.  Kilde: Wikipedia.

Hør Sverre Riisnæs sin stemme som NS minister. Radiorepotasje: Bård Siem, NRK

Justisministeren til Ålvik

Justisminister Sverre Parelius Riisnes kom til Ålvik en dag i slutten av 1943 og holde en tale til arbeiderne. Han hadde med seg 6 hirdmenn, en del tyskere og naziordføreren i Kvam.

Arbeiderne var veldig imot dette møtet og gjorde hva de kunne for å slippe og møte.

Alle skulle få fri, og det skulle være bare en mann igjen på hver avdeling. Ovnene skulle også stanses mens møtet ble avholdt.

Da folket ikke kom, ble de tyske soldatene sendt ut i fabrikkområdet for å finne arbeiderne.

De ble funnet overalt, der de prøvde å stikke seg vekk. Med bajonett i ryggen ble de ført til foredragssalen.

Aldri før eller senere har noen opplevd større tvang til noen slags møter i Ålvik.

Det hele ble rett og sett bare komisk.

Klikk på bildet for full størrelse

Hadde ikke Sverre Riisnæs fra Vik i Sogn blitt erklært sinnsyk,ville han fått dødsstraff. Som justisminister skjøt han med sitt eget våpen under henrettelser.

Justisministeren sto ved et bord og talte så han ble både varm og sint. Han ble mer og mer irritert på to karer, Bjarne Linga og Oddmund Tveit, som hadde plassert seg slik at han bare så ryggene deres. De ble jaget frem og plassert rett nedenfor ministeren.

Bak i salen var det stablet opp pinnestoler i en høg stabel. Ved siden av denne stabelen, hadde en kar satt seg ned.

Han sovnet, og da han bråvåknet tok han tak i stolene slik at det ramlet på gulvet med et forferdelig brak.

Ministeren måtte stanse opp noen minutter. Da han kom i gang igjen var han så rød i ansiktet og skrek så forferdelig, at folk trudde han ville falle om hvert øyeblikk.

Det han prøvde å få frem i talen sin var hvor utro kongehuset vårt var, og at regjeringen var så feige og redde at de rømte ut av landet.

Klikk på bildet for full størrelse.

Sverre Riisnæs bæres ut av rettssalen etter bisarr opptreden. Etter hvert ble landssviksaken mot ham utsatt på ubestemt tid, og den tidligere justis-ministeren ble erklært sinnssyk.  Foto: Johnny Høimoen, Dagbladet

Ministeren som skjøt ved henrettelser

8. februar 1945 vart sjefen for NS sitt sikkerhetspoliti, Karl Marthinsen, likvidert av folk frå hjemmestyrkene.

Riisnæs, som var en nær venn av Martinsen, reagerte kraftig. NS og tyskarane krevde gjengjeldelser.

Som svar på likvidasjonen ble 28 nordmenn henrettet på Akershus festning.

20 mann ble drept den 9. februar og de åtte siste, dagen etterpå.

Det ble påstått at Sverre Riisnæs selv deltok under henrettelsene  og at han skjøt med sin egen tjenesterevolver.

Og det viser seg at Riisnæs selv har fortalt om denne grufulle hendingen til sine psykiatere.

Han har også tilstått dette i politiavhør, men han nekter samtidig for at han siktet på ofrene da han skjøt.

Klikk på bildet for full størrelse.

På Skallum gård i Bærum den 11. mai 1945: Sverre Parelius Riisnæs (justisminister i Quisling-regjeringen), Jonas Lie (politiminister) og Henrik Rogstad (hirdsjef)

Nazifiserte rettsapparatet

Som justisminister var Riisnæs ansvarlig for nazifiseringen av rettsapparatet.

Han fikk innsatt nazivennlige høgsterettsdommere, og var hovedarkitekten bak politiet sin særdomstol.

En domstol som ble opprettet i samband med saken mot politimannen Gunnar Eilifsen i august 1943.

Det endte med at Eilifsen, etter press fra tyskarane, ble dømd til døden og henrettet dagen etter.

Dette fordi han hadde nektet å arrestere tre jenter som ikke hadde møtt til arbeidsteneste.

Pådriver under arrestasjonen av jødene

Både før og under aksjonen mot jødene høsten 1942, var Riisnæs en pådriver.

Av de 771 jødene som ble deporterte fra Norge, var det bare 34 som overlevde.

Klikk på bildet for full størrelse.

Sverre Riisnæs hilser på soldater ved Leningrad i mai 1942. Den norske justisministeren laget bla radioinnslag for NRK fra østfronten. Foto: Tysk propagandaavdeling/Riksarkivet

Riisnæs var selv overbevist antisemitt og var en drivkraft og ideologisk leder i Germanske SS Norge.

– For første gang på 1000 år gjelder kampen igjen for det norske folk.

Det gjelder det samme for hele vår rase, for alle europas folk, sa Riisnæs blant annet i en radiotale.

Sabotasjen i rørgata Jødefamilien som forsvant