Gestapomannen med to ansikter

Innledning

Josef Groth var født i Essen/Heissingen i Tyskland. Fra 1928 var han polititjenestemann og i statspolitiet fra 1937.

I årene før krigen brøt ut, var arbeidsplassen hans i grensepolitiet i Aachen – ved grensen til Belgia.

Jødeforfølgelsen I Tyskland nådde det første høydepunktet sitt etter «krystallnatten» mellom den 9. og 10. november 1938, og tyskere med jødisk opphav prøvde å komme seg ut av Tyskland.

Under rettsaken mot Groth i 1947 ble det dokumentert at han hadde hjulpet 350 tyske jøder til å flykte over grensa til Belgia.

Josef Groth til Veiten i Bergen

Fra 1. mai 1940 var Josef Groth kriminalsekretær ved «referat» IV A i Bergen som holdt til i Veiten. Dette Gestapo- kontoret hadde til oppgave å ta seg av kommunister, den illegale pressen og norske sabotører i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordene.

Klikk på bildet for full størrelse

Josef Groth. Foto: Ukjent

Kriminalsekretær Groth hadde med seg en tolk i arbeidet sitt som hette Max Rook, en muremester fra Bergen før krigen, norsk statsborger med tysk opphav.

I februar 1945 ble Josef Groth forflyttet til Lillehammer hvor det tyske sikkerhetspolitiets avdeling i Lillehammer brukte villaen «Trararo» som hovedkvarter.

Villaen passet perfekt da det var fange- celler i kjelleren og et avhørsrom i 2. etasje.

Der kunne bl.a. SS-Sturmscharführer og Kriminal-sekretær, Josef Groth og nordmannen Egil Henry Nilsen avhøre og torturere fangene i fred og ro.

I maidagene 1945 ble han arrestert og plassert i Bergen kretsfengsel til rettsaken hans kom opp i mars 1947.

På det tidspunktet hadde den nærmeste medarbeideren hans, tolken Max Rook, allerede fått dødsdom og henrettet ved skyting på Bergenhus festning.

Rettsaken mot Josef Groth startet i Gulating lagmannsrett 3. mars 1947.

Klikk på bildet for full størrelse

Krigsminnesmerket utenfor «Gestapo-huset» i Veiten. Foto: krigsmuseene.no

Tiltalen

Josef Groth var tiltalt for å ha medvirket til mishandling av 20 norske fanger.

Blant disse var:

Bjarne Dalland, Ingolf Kleppestø, Gustav Merkesdal, Olav Strand, Otto Kaurin Nilsen, Johan Hamre, Olaf Midtun, Olav Rise, Theodor Danielsen og Olaf Varberg.

Flere av disse ble senere henrettet eller døde i tysk fangenskap.

Johan Hus kunne fortelle i et vitneopptak 26. juni 1946 at Theodor Danielsen og Olaf Varberg var blant de mange som hadde fått knyttneveslag av Groth under avhørene.

De hadde blødd fra munnen etter avhørene. Men andre ble mye verre behandlet.

Johan Hamre var en av dem. Han fortalte hvordan Groth og Rook hadde slått ham for å få tak i de opplysningene de var ute etter.

Vanlig forhørsmetode var at den ene stilte spørsmål mens den andre slo med en stokk.

Klikk på bilde for full størrelse.

Selve stolen stod på kontoret til SS Hauptscharführer Arndt og ble brukt av norske fanger under forhørene. Merkene på forsiden av armlenene er kulehull»

«Personlig var jeg imot det»

Senere tvang de armene til Hamre bak på ryggen, satte håndjern på ham og bandt et reip til lenka mellom hendene og heiste ham opp på veggen.

Så slo de med en tre-planke til planken gikk i stykker.

Groth bekreftet det meste i denne forklaringen, men forsvarte seg med at det var en overordnet som hadde gitt ham ordre til dette.

«Personlig var jeg imot det» sa han under hele rettsaken.

Det kom frem flere slike vitnemål under rettsaken, men det ble etter hvert også klart at det var Rook som var den aggressive og sadistiske.

Groth måtte ofte bremse Rook når han var på sitt verste.

Forsvarsadvokat James Olsen kunne dokumentere, og vitner kunne bekrefte, at

Klikk på bilde for full størrelse

Sadisten Max Rook. Foto: Ukjent

torturisten Groth også hadde en annen side. Blant disse vitnene var Johan Hus og Helga Giertsen.

Med fare for å komme i unåde hos sine overordnede hjalp Josef Groth flere nordmenn som på ulike måter var kommet i klørne på tyskerne.

Tilfellet til Johan Hus var en av mange.

Den 9. april 1947 ble Josef Groth dømt til tvangsarbeid på livstid av Gulating Lagmannsrett.

Dommeren henviste til at Groth tross alt hadde vært med på en rekke grove mishandlinger av nordmenn.

Josef Groth startet med å sone straffen i tvangsarbeider leiren Espeland. Etter 8 års tvangsarbeid ble det gjort et vedtak om å utvise Josef Groth.

Han ble sent ut av landet i 1953, og døde i Duisburg-Rheinhausen 22.januar 1980.

Litt om de to karene i Theodors gruppe Polizeihäftlingslager Grini