Lærernes kamp

Etterhvert vokste motstandsbevegelsen til også å omfatte lærerstanden for å kunne verge den enkeltes menneskeverd og fri overbevisning og hindre nazifisering av barn og ungdom.

Det ble krevd at lærerne skulle undertegne en lojalitetserklæring til NS og det nye styret. Det ble satt inn nazistiske formenn i lærernes organisasjoner, og disse ble slått sammen til «Lærersambandet». Den som ikke ville være medlem av Lærersambandet, skulle ikke få lov til å undervise lenger.

Likevel meldte nesten alle lærerne seg ut av den nye organisasjonen. Foreldre gjorde felles sak med lærerne, og det strømmet inn protestskriv til myndighetene.

Fredag 20.mars 1942 ble det satt i gang arrestasjoner av 1100 lørere oveer hele landet. En del av dem, ca. 500 i alt, ble etter hard behandling på Grini, Jørstadmoen og andre steder sendt på tvangsarbeid til Kirkenes.

Etter en umenneskelig transport i kuvogner til Trondheim, ble lærerne stuet sammen i et lite skip, «Skjærstad», og nå begynte den verste delen av reisen. Skipet hadde bare køyeplass til 96 personer og tillatelse til å ta 150 passasjerer i alt. Størstedelen av plassen ombord var opptatt av de tyske vaktene.

Lærerne ble stuet ned under dekk. De fikk nesten ikke mat og luft, og de sanitøre forholdene var fortvilte. Mange ble syke, men de fikk ikke noe legehjelp. Verst av alt var sulten. Da «Skjærstad» endelig kom fram til Kirkenes etter nesten to uker i sjøen, ble lærerne satt til hardt tvangsarbeid, for det meste lossearbeid og veiarbeid.

Først etter flere måneder fikk lærerne vende hjem igjen.

En avholdt lærer arresteres i sitt hjem. Hele bygda møter opp for å ta farvel. Foto: Ukjent.