Hvordan det startet

Hvordan det hele startet

Innledning:
Som represalie for at to Gestapofolk ble skutt under en rassia etter «engelske agenter» i det lille fiskestedet Tælavåg på øya Sotra mellom Bergen og Haugesund våren 1942, ble 18 nordmenn henrettet som gisler. Stedets 70 hus ble nedbrent. Fiskebuer, båter og utstyr tilintetgjort. Alle husdyr ble slaktet ned. 76 menn under 60 år ble deportert til Tyskland der 41 døde under fangenskapet. Den øvrige befolkning på 400 – 500 mennesker fra 4 dager gamle til oldinger på 94 år, ble tvangssendt – først til Storetveit skole i Bergen, senere til Norheimsund i Hardanger. Her er hvordan det begynte:
Torsdag 9. april 1942 kunne Laurits Telle fra Telavåg fange opp følgende melding på radioen: «Noen fiskere har solgt 5 kasser fisk. De er blitt anmeldt og arrestert.» Den 65 år gamle fiskeren visste med en gang hva det betydde. Det var det avtalte signalet om at en spesiell motorkutter var på tur fra England. Først den 19.april ved solnedgang, gled kutteren inn under land i traktene mellom Sund og Fjell.

Laurits og sønnen hans, Lars, tok imot en mengde matvarer, tobakk, fire radiosendere, våpen m.m. Varene var tiltenkt hjemmefronten, og skulle benyttes ved invasjon av engelske styrker. Det var ikke første gang Laurits var i kontakt med englandstrafikken. Hjemme hadde han en telegrafstasjon, og det var et naturlig møtested for mange. De fleste som henvendte seg til Laurits fikk hjelp. I snart to år hadde englandsruta gått knirkefritt over Telavåg.

Ved seks tiden om morgenen den 20. april var alt materiell gjemt i sjøhuset til Laurits, og de gikk i land med agentene Emil Gustav Hvaal fra Tønsberg og Arne Værum fra Hinna ved Stavanger. Kutteren ble liggende til kvelden, fordi de skulle ta med seg flykninger til England.

Våpentrening:
Hvaal og Værum lå ikke på latsiden mens de bodde hos Laurits. De benyttet dagene til å lære opp Lars Telle og Nils Selstø i bruk av maskinpistol. De trente i Sørvik, der sjøen dempet skuddsmellene.

I disse dager kom det en svartkledd omreisende selger til bygda. Han gikk fra hus til hus og solgte religiøse bøker. Etter en handel, slapp det ut av han «om de visste noe om den skytinga som det høres kom fra vest?» Folk nektet for at de kjente til noe, og mannen gikk videre.

Elisabeth, dattera til Laurits, var gift med fyrvokteren på Egerø fyr ved Egersund. På grunn av urolighetene der sør, valgte hun og barna og evakuere hjem til Telavåg. Hun var urolig, og hadde vanskeligheter med å roe seg ned natten etter. Det var som om hun kjente på seg at noe forferdelig kom til å skje. Hun fikk det for seg at fremmedkaren hadde noe med nazi- lensmannen på Fjell å gjøre.

I Fjell hadde nazistene satt inn den svake og udugelige Per Lie til lensmann. Han tok ikke fem øre for å anmelde og arrestere folk i samarbeid med Gestapo. Først og fremst var Lie et redskap i hendene på kona Rakel, som var en rendyrket nazist. Det ble fortalt at hun danset og klappet i hendene den dagen tyskerne hærtok Norge. «Endelig har tyskerne fått sin rett,» skal hun ha uttalt ved krigsutbruddet.

Rakel hadde en kolonialhandel i Fjell sentrum. Hun pumpet kundene sine for å skaffe seg informasjon om hva som eventuelt foregikk rundt omkring i bygdene. Spesielt var hun opptatt av englandsfarten. Fordi butikken alltid hadde et større utvalg av rasjonerte varer enn andre forretninger, og Rakel var dessuten ikke så nøye med å klippe rasjoneringsmerke, ble det til at folk helt fra Telavåg handlet hos henne.

Bildet viser de internerte i Norheimsund. De ble frigitt sommeren 1944. Foto: ukjent