Kretsen blir dannet

20. juni 1941 holdt konsul Hans Halvorsen et middagselskap i sitt hus Grimerud i Holmenveien i Oslo. Det var advokat Tor Skjønsberg som hadde tatt initiativet til dette møtet. Bakgrunnen var at flere av de ledende personer innenfor hjemmefrontledelsen var arrestert, og andre hadde forlatt landet. For å samordne motstanden måtte man nå skape et lederorgan, helst et «krigsråd». Det var særlig Skjønsberg som ivret for dette.

Foruten Skjønsberg og aftens vert, Hans Halvorsen, var åtte fremtredende personer tilstede: høyesterettsjustitiarius Paal Berg, sekretær Einar Gerhardsen, redaktør Olaf Gjerløw, finansrådmann Paul Hartmann, direktør Gunnar Jahn, rektor Didrik Arup Seip, advokat Øystein Tommessen og stortingsrepresentant Carl P. Wright. Denne gruppen ble senere betegnet som «Kretsen»

Spørsmålet om å opprette en ny hjemmefront- ledelse ble knapt nok behandlet, til gjengjeld ble det desto mer snakk om å skape et bedre og mer tillitsfull kontakt mellom hjemme- og utefront. Man ble enig om å kreve at det ble sendt en representant til London. Denne skulle tre inn i regjeringen for å ivareta hjemmefrontens interesser. Paul Hartmann ble utpekt til oppdraget.

Hvem var så den egentlige leder for hjemmefronten?

Når man ser på den bredden motstandsbevegelsen hadde, kan man med en viss rett si at hele folket var i krig. Det oppsto et intimt sammarbeid mellom de forskjelligste grupper innen det norske folk. Alle hjalp hverandre i den felles kampen.

Det eneste som tellet, var at en var en «god nordmann» eller «jøssing». Men sammarbeidet måtte organiseres. Samlingen og organiseringen av hjemmefronten begynte allerede i 1940 og dens enkelte avsnitt utviklet seg frem gjennom okkupasjonsårene. På tross av stadige tyske aksjoner ble samarbeidet utbygd, og de spredte motstandsgruppene ble etter hvert samlet under en sentral ledelse i Oslo.

Tor Skjønsberg var utdannet jurist i 1927. I 1941 var han med på å organisere «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård. Disse møtene ansees som starten på organisert motstand i Norge, og Skjønsberg har blitt kalt «hjernen bak Hjemmefronten». Han var den reelle lederen av Hjemmefronten i Norge inntil han måtte flykte til Sverige i november 1944. Etter at Skjønsberg måtte flykte, tok Jens Christian Hauge over som leder for motstandsbevegelsen.

Hjemmefrontens ledelse kom etter hvert i nær kontakt med alle kretser av motstandsbevegelsen rundt om i landet og med den norske regjeringen i London. Naturligvis visste de ikke hvem det var som sto i spissen for motstandsbevegelsen, men alle stolte på de parolene og retningslinjene som ble sendt ut. Og selv om tyskerne kalte hele motstandsbevegelsen ulovlig, var den utrykk for norsk lov og rett.

«JØSSING»

Uttrykket «jøssing» (som henspeilet på Jøssingfjord, der Altmark-afferen fant sted), ble for første gang brukt i nazi-avisen «fritt Folk» som en fellesbetegnelse på alle nordmenn som motarbeidet NS under okkupasjonen.

Jøssing-navnet ble øyeblikkelig annektert som et hedersnavn. Uttrykket «en god jøssing» ble brukt i mange år etter at krigen var slutt.