Det fjerde våpenet
Det fjerde våpenet
De frie hemmelige avisene
Det norske forsvaret blir vanligvis delt inn i tre greiner; hæren, marinen og flyvåpenet. Slik var det også i krigsåra 1940 – 45.
Men i det totale forsvaret av landet fantes også den illegale pressa, det viktige fjerde våpenet, som i historisk sammenheng ofte kommer i skyggen av de tre første.
Men de frie, hemmelige avisene var uten tvil blant de viktigste kampmidlene motstands-bevegelsen hadde.
Hvorfor? – vil mange spørre. Ja det kan være vanskelig å forstå i dag med den mengden frie mediekilder som vi har.
Men da vi 9. april 1940 ble overfalt av Hitler- Tyskland hadde nazistene ikke bare militære mål med angrepet på Norge.
Nordmennene skulle også bli en alliert – og lære seg å tenke og handle slik som Hitler hadde klart det i Tyskland.
Det norske folk skulle ensrettes
Det norske folk skulle ensrettes, handle og tenke slik Hitler og hans naziparti ville.

En mann leser «Vi vil oss et land», en av de første illegale avisene som sirkulerte. Foto: NTB scanpix
I planene som ble utarbeidet i Berlin før overfallet på Norge, inngikk derfor også gjennomføring av pressesensur av norske aviser og overtagelse av norsk radio – NRK.
Allerede om ettermiddagen den 9. april ble Oslo-pressen innkalt til en tysk pressetalsmann.
Han forlangte at avisene bare skulle inneholde stoff som gagnet den tyske militærmakten.
Okkupasjonsmaktens grep om den norske presse ble de første ukene stadig hardere.
En lang rekke aviser ble forbudt, i noen ble det innsatt nazistiske redaktører og de gjenværende som kom ut ble hardt overvåket.

Den illegale avisen «Friheten»
Mange pressefolk ble arrestert
Quisling partiet besatte Arbeiderbladets redaksjon og trykkeri, og utga sin avis med det misvisende navn «Fritt Folk».
Utenlandske aviser var ikke tillatt, bortsett fra nazistenes egne.
Radioen ble tilsvarende nazifisert. Men nordmennene lyttet heller på London og boikottet sendingene fra NRK.
Derfor beslagla nazistene alle radioapparater høsten 1941, og det var harde straffer for å unndra seg levering av disse.
Slik behersket okkupasjonsmakten og deres medløpere alle media og kunne uhindret pøse sin propaganda på det norske folk.
Norge skulle bli et «lukket rom» hvor bare nazistenes propaganda var sannhet.

Rekonstruksjon av trykking av illegale aviser under okkupasjonen. Fotograf: ukjent
Gestapo fester grepet
De første illegale avisene begynte å komme ut ganske tidlig etter okkupasjonen. De fleste var stensilert, og kvaliteten var ofte dårlig. Men kvaliteten tilsvarte de forholdene slik de var.
Gestapo hadde allerede festet grepet på det norske folk. Derfor ble ingen aviser trykt på vanlige trykkerier, det ville være for hasardiøst. Så avisene ble trykt på de underligste gjemmesteder, ofte under de mest primitive forhold.
Med ujevne mellomrom kom det i løpet av de fem krigsårene ut ca. 250 illegale aviser, trykte og stensilerte.
I tillegg kom alle avisene som ble skrevet på skrivemaskin med gjennomslag.
Fotokopieringsmaskiner fantes ikke den gang.
Derimot var det en illegal gruppe som fotograferte de ferdigskrevne sidene og forminsket kopiene slik at folk måtte sitte med lupe for å lese dem.

Produksjonslokale for en illegal avis i en kjeller under andre verdenskrig. Kilde: Hjemmefrontmuseet.
De første avisene
En av de første avisene het «Vi vil oss et land». Den kom ut i Oslo, men ble spredt ut over hele landet. I Stavanger utkom «Stritt Folk» (Hovedorganet til Nasjonal Samling hette «Fritt Folk»), i Bergen «Nordmannen», i Sarpsborg «Giv Akt», for å nevne noen.
Aviser som: Jøssingen, Jøssingposten, Hjemmefronten, V-posten, Vepsen, Nordmannen, , Fridom, Friheten, Fri Fagbevegelse, Norge vårt land, Bulletinen og Alt for Norge, ble lest av flere tusen.
«Avantgarden» het en avis som fra først av var trykkt på en gammel bokpresse, hentet fra teknisk museum, senere ble den trykket på en liten offsetmaskin som først hadde begynt å komme på markedet like før krigen.
I de illegale avisene ble det offentliggjort nyheter om krigens gang, reportasjer om hva som skjedde i vårt eget land, om overgrep og terror, og ikke minst paroler.

Kilde: Universitetsbiblioteket i Bergen
Da radioapparatene ble inndratt, startet radio avisene, det vil si aviser som refererte sendingene fra BBC, men som også brakte annet stoff. «London-Nytt», «London Radio» og «Radio Nytt» het de største.
De illegale avisene ble det våpenet som gjorde at det norske folk kunne stå imot Hitler- tysklands forsøk på å nazifisere Norge. Og den illegale presses frontavsnitt var ikke ufarlig.
De som var involvert i virksomheten på ulike nivå ved å skrive, trykke og spre illegale aviser, tok store sjanser. Mange måtte bøte med livet. I 1940-1941 kunne man få opp til fem års fengsel, men straffen ble fort skjerpet.

Kilde: Universitetsbiblioteket i Bergen
Arrestasjonene
Rundt 3500 nordmenn ble arresterte i løpet av krigen for å ha gitt ut eller spredd illegale aviser.
Over 200 av disse mistet livet i norske og tyske fengsler og konsentrasjonsleire.
62 ble dømt til døden og skutt.
La oss heller ikke glemme alle de som umenneskelige forhold i fengsler og konsentrasjonsleire fikk livsvarige helseskader.
Også mange pressefolk tok etter hvert del i virksomheten, og mange fikk sin første journalistiske erfaring og ble senere journalister på grunnlag av denne virksomheten.
De fleste av de tusenvis av aktivister som deltok i dette farlige arbeidet, vendte likevel…

Folk i Hardanger har fått ordre om å levere inn radio- apparatene sine. Kilde: NRK
tilbake til det sivile yrket sitt da freden kom.I den siste fasen av okkupasjonen ble de illegale avisene stadig mere markerte organer
for hjemmefrontens ledelse og inneholdt paroler, retningslinjer og proklamasjoner.
Krigens siste dag
Helt til krigens siste dag inneholdt de fortsatt oppfordringer til forsiktighet. «Husk at Gestapo arbeider til siste sekund!», skrev en av dem.
Men så var frihetsdagen der, og den illegale avisen «Krigens Gang», kunne skrive:
Hjem Tunge dager i Ålvik