De 17 dødsdømte

1.mars 1943

Gustav Adolf Neeraasen, 47 år jernbane-arbeider fra Øyer i Gudbrandsdalen, ble dømt for å ha et våpenlager av SS- und Polizeigericht Nord.

(SS- dommer Gröndahl, SS- aktor Andres) sak 207/42,

Arrestert 27.02.42, dødsdom 21.01.43

Reidar Svendsen, 47 år møllearbeider fra Oslo, ble dømt for å ha skjult en tysk desertør av SS- und Polizeigericht Nord.  med dødsdom, November 42.

(SS- dommer Winckler-Tiede, SS- aktor Gröndahl) sak 217/42.

Lars Nordbø, 33 år, sosialøkonom og journalist fra Oslo (sak 69/43, Nordbø o.a.)

Arne Stensrud, 30 år, lokomotivpusser fra Oslo, sak 69/43 (Nordbø o.a.)

Sigurd Syversen, 40 år, bygningsarbeider fra Oslo, sak 69/43 (Nordbø o.a.)

Ottar Lie, 46 år, sekretær fra Oslo (sak 74/43N)

Ole Kjell Karlsen, 34 år, stuert fra Oslo (sak 76/43N)

Olav Kvernmo, 37 år, forretningsfører fra Oslo (sak 77/43N)

Hirdmannen Claffy – en forræder som hadde sin særlige glede av å kommandere sine landsmenn til å krype i støv og søle for Norges fiender. Selv tyskerne foraktet Claffy. Tegnet av: Grøgaard

Klikk på bildet for full størrelse

«Sacrament noch mal.» Tegnet av: Gunnar Bratlie

Disse var:
Arthur Oskar Berg, 53 år, renovatør fra Odda

Bjarne Dalland, 36 år, funksjonær fra Bergen

Daniel Theodor Danielsen, 42 år, sveiser fra Ålvik

Thor Gerrotti Espelid, 24 år, kontorist fra Odda

Leif Arnoldus Kindem, 42 år, fabrikkarbeider fra Odda

Ingolf Kleppestø, 41 år, kontormann fra Odda

Olaf Prestegård, 31 år, fabrikkarbeider fra Odda

Harald Andreas Gerotti Slåttelid, 48 år, avdelingssjef fra Odda

Knut Veka, 40 år, Typograf fra Odda

Alle ble dømt etter «Forordning til beskyttelse av det besatte Norge» av 12.oktober 1942, undertegnet av rikskommisær Terboven.

Unntaket var Ottar Lie som ble dømt etter en annen forordning.

Fra høsten 1941 hadde Gestapo drevet en iherdig jakt på kommunistenes motstandsarbeid med stort hell, slik at ved utgangen av 1942 var nærmere 1000 personer blitt arrestert for motstands-virksomhet i regi av Norges Kommunistiske Parti.

Hvorfor kom disse henrettelsene nå?
Bakgrunnen var selvsagt den generelle jakten på kommunister fordi de drev en omfattende, intens og mangfoldig motstandsvirksomhet.

Illegale aviser med massespredning, omfattende organisering av militære grupper, sabotasje, etterretningsvirksomhet og organisert flukt transport til Sverige var blant de virksomhetene Gestapo, og deres norske hjelpere i statspolitiet, jaktet på.

I samme tidsrom, den 2. februar 1943, kapitulerte generalfeltmarskalk von Paulus’ 6. armé etter lange og blodige kamper ved Stalingrad.

Dermed gikk 91000 mann av den 6.arme i russisk krigsfangenskap. Hitler kunngjorde 3 dagers landesorg. Quisling kunngjorde at alle landets forlystelsessteder skulle holdes stengt i fire dager.

Dette tyske nederlaget ble et vendepunkt i verdenskrigen og innledet en tysk retrett. Selv om ikke alle tyskere fullt ut forsto alvoret i situasjonen, var nederlaget et hardt slag som krevde mottiltak.

Tyskland erklærer nå «total krig».
En rekke kommunistiske fanger, også norske, ble umiddelbart henrettet i tyske konsentrasjonsleire. Masse-henrettelse av kommunister ble også satt igang i Norge.

Klikk for å se video

Klikk på bildet for full størrelse

Bilde av en herettelse et sted i Norge. Ble funnet på en tysker etter krigen.

Ottar Lie var mangeårig organisasjonsleder og var nå viseorganisasjons-leder i det illegale partiet. Ottar Lie ble tatt ved Gestapos aksjon mot partiets organisasjons-senter på Modum i oktober 1942 og torturert.

Bjarne Dalland fra Bergen, tillitsvalgt i Transportarbeiderforbundet, var partiets leder på Vestlandet og medlem av den sentralkomiteen (SK) som ble valgt på nyttårsaften 1941.

Lars Nordbø var førkrigs-medlem av sentralkomiteen og ble leder av en etterretningsgruppe som fra sommeren 1940 samlet militære opplysninger mot tyskerne. Også Arne Stensrud og Sigurd Syversen hadde arbeidet for Nordbø.

Olav Kvernmo hadde vært leder for partiets forlag, hadde viktige posisjoner i partiet og var med på å lage illegale aviser.

Ole Kjell Karlsen var tidligere spaniakjemper og medlem av NKPs illegale distriktsstyre for Oslo/Akershus.

Harald Andreas Gerrotti Slåttelid hadde vært landsstyremedlem i partiet og redaktør av partiorganet Hardanger Arbeiderblad i Odda, en av NKPs bastioner. Hans sønn Ørnulf hadde vært leder av NKPs illegale» ungdoms-apparat» og døde i fengselet etter arrestasjon i mai 1942, angivelig etter selvmord.

Daniel Theodor Danielsen, fabrikkarbeider fra Ålvik, var en mangeårig tillitsmann i Ålvik Arbeiderforening, og organiserte hjemmefrontarbeidet i Indre Hardanger. Distribuerte illegalt materiell, samlet inn penger til ofre og var leder for gruppene på bostedet. Han ble arrestert 26 september 1942.

Ingolf Kleppestø, Odda
Artur Berg, Odda
Thor Espelid, Odda
Olaf Prestegaard, Odda
Knut Veka, Odda
Leif Kindem, Odda

De var alle tatt for illegal virksomhet og fordi de var medlemmer av NKP. Men det gjaldt også mange andre som ikke fikk dødsdom. Det var åpenbart at en ville ramme Vestlandet, med lokalsamfunnene i Odda og i Ålvik ekstra hardt, for å skremme fra videre motstandsarbeid for NKP.

Bildet av en bevisst anti-kommunistisk hevnaksjon for nederlaget ved Stalingrad blir tydelig også ut fra andre fakta. Ni av dødsdommene ble avsagt så seint som 27. februar – to dager før henrettelsen. Gestapo hadde hastverk, for det var lagt opp til en massehenrettelse.

Det politiske motivet i den tyske rettsprosessen er også påpekt av historiker Berit Nøkleby.

Ottar Lie hadde ingen forsvarer og ble bevisst dømt etter en eldre forordning (§ 3 i Reichkommissar’s forordning av 26.9.1941) hvor eneste utgang var dødsstraff ved virksomhet for en fiendestat eller som kontakt innen en illegal organisasjon samt medvirkning til spredning av illegale aviser som gav ham 2 dødsdommer, i stedet for en nyere forordning som kunne gitt mildere straff som tukthus eller fengsel (Terbovens forordning til beskyttelse av de besatte norske områder av 12. oktober 1942).

SS- Dommer Latza begrunnet dette med Lies politiske overbevisning:

Hva SS- dommer Latza overhodet ikke kommer inn på, er hvordan han kunne dømme til døden etter en paragraf som var blitt opphevet noen måneder tidligere.

Årsaken må nok være at han ikke syntes han hadde bevis nok mot Ottar Lie, og derfor trengte en paragraf som ikke gav rom for tvil men krevde dødsstraff for hvilken som helst form for fiendebegunstigelse.

15 av de dømte ble plassert på «Fallskjermen» på Grini mens Sentralkomitemedlem Bjarne Dalland ble kjørt tilbake til Møllergata 19, og møllearbeider Reidar Svendsen tilbake til Akershus festning.

Klikk på bildet for full størrelse

Kunze har funnet et skap som ikke er forskriftsmessig og alt på rommet må ut i søla. Tegnet av: Gunnar Bratlie

Klikk på bildet for full størrelse

«De nyankomne føres til brakke 15» og «eksersis i 4 dager under oppsyn av Kunze».  Tegnet av: Gunnar Bratlie

Polizeihäftlingslager Grini «Fallskjermen» – celle 415