Flukten

Innledning

Trygve Øistein Gulliksen, 36 år gammel typograf fra Kolbotn, ble tatt på fersk gjerning i et illegal trykkeri 10.juni 1944.

Han satt først et par måneder på Møllergata 19 mens forhørene pågikk, så kom han i åpen leir på Grini.

Men på kvelds-appellen 28.august fikk han vite at han skulle overføres til fallskjermen, etter først å ha vært på et kort avhør hos Reinhard, som spurte ham om personalia og intet annet.

Gulliksen ble sittende på Fallskjermen helt til 30. oktober, da han ble kjørt ned til Viktoria Terrasse.

Der havnet han på en celle i underetasjen sammen med fire andre fra Grini, og samme kveld fikk de inn tre mann til fra Møllergaten 19.

De fortalte at det var kommet mange fanger fra Møllergaten samtidig med dem.

Trygve Øistein Gulliksen

Ingen av de åtte på cellen hadde vært for noen domstol, og det ble ikke sagt noe til dem om hva som foresto.

Fangene diskuterte saken, og de fra Grini mente at det måtte bety henrettelse, for de hadde ikke fått med seg noen personlige eiendeler.

Ved halv fire-tiden om morgenen begynte tyskerne å hente fangene fra cellene, én og én ut på gangen, hvor kriminalassistent Hans Fischbach spurte om navn og krysset av for hver enkelt.

Alle fangene måtte ta av seg jakken og slenge den bort i en haug med andre jakker.

Så fikk de hendene bundet på ryggen, og to og to ble bundet sammen albue mot albue.

Fortsatt ble det ikke sagt et ord om hva som skulle skje med dem. Hvis fangene forsøkte å snakke sammen, ble det ropt «hold kjeft».

Gjennom en garasje bar det ut til to lastebiler, overdekket med presenning, hvor de ble plasser på benker.

Gjemt i hånden hadde han en liten foldekniv som han hadde fått smuglet inn i et bakt brød fra kona.

I løpet av kjøreturen fikk han skåret over båndene som han var bundet til medfangen med.

Han spurte viskende sidekameraten om han ville være med, men denne trodde ikke at det var noe håp om å komme seg unna.

Så reiste Gulliksen seg, spjæret presenningen med kniven og stupte ut på veien.

Han kom seg uskadd på beina og ut i veigrøften, mens kulene suste rundt ham.

Men det var fremdeles halvmørkt, og ingen traff.

Dette var like ved Kjeller flyplass, men det visste ikke Gulliksen da. Våt og sliten kom han til et hus og banket på.

En kvinne slapp han inn og ropte på mannen sin. Her fikk han tørre klær, reisepenger og mat og kunne dra med toget fra Lillestrøm, kledd som vanlig arbeider.

Tidlig om morgenen var han tilbake til Oslo, hvor illegale kontakter hjalp ham og familien med å flykte til Sverige.

De andre fangene, 14 nordmenn og åtte russere, ble skutt på Trandum om morgenen 31. oktober 1944.

 

At Gulliksen hadde klart å rømme under transporten dit, vakte oppsikt på Victoria Terrasse.

Oscar Hans og Sonderkommando ble grundig forhørt om hvordan slikt kunne skje, men man kom til at flukten ikke skyldes noen tjenesteforsømmelse fra deres side.

Likevel sløyfet man fra nå av den lange transporten og brukte siden Akershus festning som rettersted.

Trandumskogen Bøddelen