Hirdens bedriftsvern

Innledning

Hirdens Bedriftsvern (HBV) var en militarisert avdeling av Hirden til Nasjonal Samling. Bedriftsvernet ble oppretta våren 1944, i forbindelse med Karl A. Marthinsen sin omorganisering av Hirden.

I tillegg til bedriftsvernet ble det også oppretta en annen spesialavdeling, Hirdens Alarmenhet. Disse to var militære enheter, som skulle bistå politiet og tyskerne med forskjellige oppgaver.

Rekrutteringen til bedriftsvernet skulle skje fortrinnsvis blant hird medlemmer som hadde gått gjennom grunntrening i våpenbruk, mens alarmenhetene skulle være klare for tyngre oppgaver og derfor særlig ble rekruttert blant frontkjempere.

Hirdens bedriftsvern i Ålvik

Så lenge tyskerne holdt vakt rundt fabrikken gikk det stort sett bra. En visste hvor man hadde dem.

Fra 1944 ble Hirdens Bedriftsvern satt inn som vaktstyrke. De ble utstyrt med de beste våpnene.

Klikk på bildet for full størrelse.

Hirden er samlebetegnelse for Rikshirden, for menn over 18 år, og liknende NS-organisasjoner for andre medlems-grupper. ukjent illustratør

Hirden var sammensatt av alle typer mennesker i en alder fra 14 – 40 år.

Ingen visste hvor man hadde dem så det var et under at det gikk bra. Ble de tirret kunne hva som helst skje.

Det var mest sannsynlig flere psykopater blant hird medlemmene i Ålvik.

Det var også den samme gjengen som var inne i Granvin påskehelga 1945, og gikk til angrep på Ystås og drepte Torstein Kjerland, ved å skyte han i foten, for så å stikke han til døde. Etterpå plyndret de liket og stjal klær og flesk fra gården.

Hirdens Bedriftsvern overtok vakta på rørgata og gikk vakt på fabrikkområdet.

Offiserene var tildels redd karene sine. Et eksempel på dette var da en svær, stor kar som la seg til å sove i ei trillebår nede på området, og en offiser vekket han og begynte å kjefte.

Karen grep resolutt geværet og dro opp en handgranat fra støvleskaftet og ba han pelle seg vekk.

Klikk på bildet for full størrelse.

Hirdoppmarsj på Slottsplassen 25.09.1944. Den norske legion. Kilde: NTBs krigsarkiv, Riksarkivet

8. mai 1945

Mot slutten av krigen ble det etablert et ordensvern i Ålvik med Sverre Luto som leder.

Det var en såkalt politisk komite. Den skulle slutte opp om ulike spørsmål som oppsto i den siste fasen av krigen.

Dette hadde ingenting med Heimevernet å gjøre, og de hadde dessuten ikke våpen.

Politi Auganes var fullt innforstått med det og 8. mai om morgenen var det et møte på kontoret hans for å drøfte hvordan vi skulle gå frem for å avvæpne hirden.

Vi telefonerte til deres sjef, hr. Moss, og ba de ta oppstilling ved kraftstasjonen for innlevering av alle effekter.

Ordensvernet besto av ca. 30 mann, og Lutro tok med seg Peder Ålvik, Gregor Jensen og Karl Bruun. Dessuten stilte Auganes.

Hirdens emblem

Klikk på bildet for full størrelse.

Hirdens emblem, bestående av NS’ solkors («olavskors», «olavsmerke») med to oppadstående sverd i gult på rød bunn.

Avvæpning av hirden

Sverre Lutro forteller at de var ikke særlig høy i hatten da de møtte opp foran denne gjengen som i mange tilfeller var helt ute av kontroll.

Alle var samlet, og sto i fullt utstyr, væpnet til tennene.

Auganes stilte de opp på en rekke. De andre ordnet med et bord og fant noen tomme tønner og kasser, og så begynte avvæpningen.

De kom frem en etter en, la fra seg geværene i kassene og håndgranatene i tønnene.

Etterpå ble de kroppsvisiterte.

Det var et under at det gikk bra. Mange var helt uten kontroll.

Noen gråt, andre bannet og svor, mens andre igjen var helt likbleke og stive av skrekk.

Noen slapp håndgranatene uvørent ned i tønna.

Klikk på bildet for full størrelse

Karl Alfred Nicolai Marthinsen var sjef for hirden inntil sin død den 8. februar 1945 da han ble skutt av «Oslogruppen»

Fullt kaos

Så kom det en politimann på motorsykkel som skulle følge de til Bergen.

Det ble brukt to lastebiler fra Bjølvefossen som ble lastet med fangene og så bar det avsted.

Politimannen hadde en umulig oppgave, og mange forsvant på veien mot Bergen.

Det var faktisk så ille at da lastebilene kom tilbake igjen, var to av offiserene med.

De hadde visst noe uoppgjort med noen jenter. Men de ble øyeblikkelig arrestert og sendt til Odda.

Alle var godt registrerte, så de slapp ikke unna sin straff.

På den tiden var det umulig å slippe unna.

Alle hjalp til med å spore opp de som prøvde å komme seg vekk etter freden.

Jødefamilien som forsvant Det illegale arbeidet i Ålvik