Josef Terbovens hevn

Reichkommissar Josef Terboven, Sturmbandfürer Behrens venn, hadde startet sin hevnaksjon. For ikke så lenge siden hadde Terboven sagt om nordmennene, som okkupasjonsmakta første året hadde prøvd å vinne med det gode: «Vil de ikke elske oss, skal vi i hvert fall lære de å frykte oss!»

Senere skjedde det mye som ga nordmennene grunn til bekymring. Nå kom Terbovens største skrekk-aksjon under okkupasjonen, slaget mot Tælavåg. Han kom selv til bygda, torsdag den 30.april, med stort følge for å være med på åpningen av aksjonen

Samme morgen ble alle menn i bygda mellom 16 og 60 år, i alt 76 personer, henta ut fra hjemmene sine og plassert i løa til Laurits Telle. Soldatene fortalte at løa skulle undermineres og sprenges i lufta, og lot fangene sitte å vent på sin time til i 2-tiden om ettermiddagen. Da ble de ført ut av løa og nedover mot sjøen, for å ta imot Reichkommissar som gikk i land med sitt følge. Deretter var det helomvending oppover mot husene til Laurits Telle.

På en haug i passe avstand fra våningshuset fikk nordmennene ordre om å stoppe, og ble omringet av vaktene. Like ved siden av flokken sto offiserene med Terboven fremst. En sprengningskommando var i sving borte ved husene. Det gikk en stund før de fikk treningssystemet til å virke, og huset til Laurits og Martha Telle gikk i luften med et brak. En stor stein kom susende fra tunet og mot flokken og forbi hodet til der Reichkommissar.

Etter den vellykkede sprengningen av våningshuset kom turen til de andre husene til Laurits. Deretter fikk flokke ordre om å stirre mot Josef Øvretveits hus, som lå godt i le for vestavinden nedenfor utkikkshaugen. Like etterpå gikk det også i lufta. Så kom turen til Lars Nipens hus på andre siden av vågen.

Da tyskerne og nordmennene hadde sett at det også gikk i tusen knas, gikk Terboven med følge ombord i krigsfartøyet og dro til byen for å være med på gravfølget til Behrens og Bertram, et mektig opptog gjennom Bergen. Etter dette drog Terboven tilbake til Oslo.

Men han var ikke ferdig Tælavåg enda, og heller ikke med visse andre nordmenn. Samme dag, den 30. april ble 17 englandsfarere skutt i Trandumskogen, og 1. mai en mann til. (Grav 4 i Trandumskogen) Det var de som Rinnans folk hadde fått i fella i Ålesund den 21. februar 1942.

Natt til 1.mai kom de 76 mennene fra Telavåg dom fanger til Bergen. Om morgenen, den 1. mai gikk soldater fra tun til tun i Telavåg og hentet ut kvinner, barn og gamlinger. Den eldste, ei kvinne på 93 år, måtte bæres i fangenskap. De yngste, 10 spedbarn på samme måte.

Da det lysnet av dag den 2.mai, var det ikke nordmenn igjen i Telavåg, og alle dyrene var ført vekk. Men det var fremdeles folk der. Det var tyske soldater som dro fra hus til hus og satte fyr. Snart veltet røykskyene over det lave Sotralandet, det var et vitnemål om den tyske makta. Røykskyene var der i flere dager, røde om natta og svarte om dagen.

Da dette var over, ble brønner, kaianlegg, utedo ol. sprengt i luften. Torsdag den 7.mai 1942 var alt gjort. Telavåg var øde.

I alt 268 mennesker ble evakuert fra bygda. Den 15. mai ble 72 menn sendt til Tyskland. 31 kom ikke tilbake. Noen av fangene ble holdt tilbake i Norge til nye forhør. Kvinner og barn skulle også sendes til Tyskland, men planene ble ikke satt ut i livet, og de fikk bo i en interneringsleir på Framnes, der Røde Kors etter hvert fikk tyskerne på andre tanker.

Hva blir det neste? spurte mange. De slapp å vente lenge.

Gestapo klarte etter hvert å nøste opp tråder som førte fra Telavåg, en tråd til Stavanger, en til Bulandet og en til Oslo. I Stavanger ble en sentral gruppe arrestert, med Rolf Lea i spissen. Men videre opprulling stoppet da han døde i fengselet i Bergen. I Oslo ble Tor Gulbrandsen og mange med han tatt.

Tråden til Bulandet førte også til arrestasjoner. Gestapo fulgte tråden videre til Grytøyra og Ortnevik. Det var sporet som bl.a. førte til arrestasjonene av Erling Christian Marthinsson og Christian Fredrik Fasting-Aall, agentene fra ekspedisjonen «Mallard»

Dette sporet fikk også fatale følger for Lars Nødtvedt fra Nottveit, som var dekningsvert for ekspedisjonen «Mallard». Han huset Linge- karene Erling Christian Marthinsson og Christian Fredrik Fasting-Aall på Nottveitstølen. Lars Nødtvedt ble slått i hjel av Gestapo som straff.

Den 13. oktober 1943 ble Lingekaren Erling Christian Marthinsson, som nettopp hadde fått sin andre dødsdom, skutt i Trandumskogen. Han ble tatt på stølen til Lars Nødtvedt.

Den 14. oktober 1943 ble sønnen til Laurits og Martha Telle fra Telavåg, Lars Elias, Emil Gustav Hvaal (som lå i dekning hos Laurits Telle i Telavåg) og Linge- karen Christian Fredrik Fasting-Aall (som også ble tatt på stølen til Lars Nødtvedt), skutt i Trandumskogen. Alle fire ble dumpet ned i Grav 11.

23 år gamle Harald Dølerud ble arrestert og skutt 30. april 1942 i Trandumskogen sammen med 17 andre menn som hevn for Telavåg-affæren. Han ble dumpet i Grav 4 i Trandumskogen. Gravlagt på nytt ved Hval kirke, Ådal etter krigen. Kilde: NRK