Trandumskogen

Klikk på bildet for full størrelse.

Grafikk: Eystein Linnerud

Sonderkommando fikk anvist Trandum som eksekusjons plass av rettsoffiseren ved Wehrmachts AOK Norwegen våren 1942.

For ikke å vekke mistanke når de transporterte fanger inn og ut av skogen, bygde tyskerne en øvings skytebane for tanks samme år i tilknytning til Trandum militærleir.

Retterstedene var plassert på begge sider av stridsvogn skytebanen som var et perfekt sted hvor det var skyteaktivitet fra før, både med stridsvogner og håndvåpen, slik at ingen stusset om det ble avfyrt skudd i tide og utide.

Trandumleirens kommandant ble varslet før hver eksekusjon og sørget da for å avsperre området i en krets på 600 meter.

Samtidig var det portforbud i leiren, og de fleste henrettelsene fant sted tidlig om morgenen for å redusere sjansen for å bli oppdaget.

Sonderkommando hadde en fast rutine hver gang de rykket ut som en eksekusjons- pelotong.

Pelotongen besto av 30 -35 mann med stålhjelmer og gevær.

Prosedyren var fastlagt i et militært reglement med tilleggsbestemmelser av Sipo-hovedkvarteret i Berlin og av Terboven og Rediess.

Før hver henrettelse ble Sonderkommando inndelt i tre avdelinger:
• En eksekusjonspelotong
• En avsperrings- og sikringsgruppe
• En gravekommando

Oppgavene gikk på omgang og det var ingen fast inndeling.

Gravene ble gravd på forhånd av gravekommandoen, som også hadde ansvaret for å fylle, jevne og kamuflere etterpå.

Frem til høsten 1944 overtok de som regel fangene på Grini, for så å kjøre dem i lastebil til retterstedet.

Klikk på bildet for full størrelse

Ett eksempel på hvordan ordren til Oscar Hans så ut

Oscar Hans fikk alltid en navneliste og en skriftlig ordre fra Sipo- sjef Fehlis, som også kunne komme med bestemte ordrer om eksekusjonen.

Det hendte at en representant fra domstolen var tilstede, og en fra Gestapo.

Dommen ble lest opp før fullbyrdelsen.

De dømte, som allerede var bakbundet og ofte i tillegg bundet sammen to og to med ståltråd ved albuen, fikk bind for øynene og ført bort til kanten av graven.

Alle skytterne hadde skarp ammunisjon av grovt kaliber og fangene skulle skytes ned i graven på kommandoen Feuer!

Etter utført henrettelse ble det fylt lag med u-leska kalk over likene. Kalken skulle løse seg opp og forbrenne likene slik at det skulle bli umulig å identifisere dem.

Etter at hullene var fylt igjen, ble alle spor forsøkt utslettet. Tomme patronhylser ble samlet opp, og jord og grus som hadde kommet ut på skogbunnen, ble sopt sammen og fjernet.

De røsket også opp små busker og trær i nærheten og planta disse på gravene.

Hensikten var tydeligvis å skjule alt for ettertiden.

Klikk på bildet for full størrelse

Seks jugoslaviske partisanfanger henrettes ved Trolla-leiren fordi de prøvde å fjerne skabb ved hjelp av dynamittstøv som de fant i tomme dynamittpatroner. De ble anklaget for dynamtt-tyveri i den hensikt å gjøre sabotasje eller kollektiv flukt.Bildet funnet på en tysker etter krigen. Kilde: Norges Hjemmefrontmuseum

Siden eksekusjonsstedet skulle holdes strengt hemmelig fikk det ikke være prest eller lege tilstede, og fotografering var forbudt.

Likevel gikk det rykter om at noe foregikk i skogen.

Etter at en fange klarte å rømme under en fangetransport på vei til Trandum skogen i 1944, ble det slutt på henrettelsene i skogen og heretter utført på Akershus Festning.

«Fallskjermen» – Celle 415 Flukten